Fire oljepionerer fulgte spent voteringen i Stortingets galleri da politikerne bestemte kompensasjonen for kjemikalieskader. Flere partier vil gi opptil åtte millioner kroner, regjeringen tilbyr foreløpig bare én million. Nå varsles ny behandling.
Foto: Halvor Erikstein
Stortinget har vedtatt en kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerer. Kompensasjonen er satt til åtte ganger grunnbeløpet i folketrygden, som er rundt én million kroner. Dersom den skadde er død, kan etterlatte få utbetalingen.
Flere opposisjonspartier vil ha en langt høyere kompensasjon, hele 65 ganger grunnbeløpet, tilsvarende rundt åtte millioner kroner per person. Oljepionerene selv mener dette er det minste de har krav på.
– Mange av disse har fått livsvarige skader, kreft og alvorlige sykdommer, sier SAFEs yrkeshygieniker og organisasjonssekretær Halvor Erikstein, som har fulgt oljepionerene tett gjennom flere år.
Nytt forslag i 2026
Ifølge vedtaket skal regjeringen legge frem et nytt forslag senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2026.
For oljepionerene som fulgte debatten fra Stortingets galleri, gir det lite trøst her og nå.
– Mange har ikke tid til å vente lenger. De er alvorlig syke, og noen rekker kanskje aldri å få oppleve en rettferdig erstatning, sier Erikstein.
Stortinget leverte ikke varene, kan vi ha tillit til dagens folkevalgte?
SAFE er kritisk til det andre vedtaket, som handler om hvem som skal omfattes av kompensasjon, og stiller spørsmål ved om de kjemikalieskadde oljepionerene kan ha tillit til dagens folkevalgte.
– For oss handler dette om rettferdighet. De som har mistet helsen sin i arbeid for oljenasjonen Norge, skal få en erstatning som står i forhold til det de har ofret, sier forbundsleder Raymond Midtgård.
SAFE mener debatten i Stortinget i for stor grad handlet om beløpets størrelse og i for liten grad om hvem som faktisk får rett til å søke kompensasjon.
– At erstatningen er høy nok, er viktig. Men ordningen må også være rettferdig. Et liv er et liv, uavhengig av stillingstittel, arbeidsgiver eller hvilken sykdom man utviklet som følge av jobben man ble satt til, sier Midtgård.
Ifølge SAFE er loven som nå er vedtatt for snever. Ordningen omfatter kun 11 konkrete sykdommer og 14 stillinger.
– Ikke engang blærekreft er inkludert, til tross for at nyere forskning viser klare sammenhenger mellom sykdommen og eksponering for benzen, som er et kjent kreftfremkallende stoff mange oljearbeidere har vært utsatt for, sier Midtgård.
Forbundslederen frykter at mange skadde oljepionerer vil falle utenfor.
– Vi er redd for at mange blir stående igjen på perrongen når toget går, fordi de har «feil» diagnose, «feil» stilling eller jobbet i «feil» selskap. Like fullt har de mistet helsen sin i arbeid for Norge.
Stortinget har bedt regjeringen komme tilbake med en ny vurdering av kompensasjonsnivået etter nyttår. SAFE forventer at politikerne da setter seg grundigere inn i saken.
– Kunnskapen finnes. Den er dokumentert både i NOU 2022:19, i nyere forskning og i våre mange artikler om tema. Utfordringen er at den tydeligvis ikke når frem til de som tar beslutningene, sier Midtgård.
Les denne artikkelen fra Dagbladet og se gjennom presentasjonen laget av Halvor Erikstein der han forklarer hva modellene omfatter og hvem kan bli godkjent som oljepionerer med rett til å søke kompensasjon.